Om Mille

Mille [millennium] er en rutebasert serie av Knut A.G. Hauge, altså meg. (Øhm, lettere å si "jeg" enn å omtale meg selv i tredjeperson videre nedover her.) Serien ble i utgangspunkt publisert på nettet i perioden 1998-2006. I 2000 fikk jeg en mail fra noen som skulle starte opp et nytt blad, og som lurte på om jeg hadde lyst til å være med der. Klart jeg ville det. Bladet het "Pondus", og serien gikk fast der helt til jeg sluttet å tegne i 2006. Jeg fikk også en mail om at en avis i Bergen kunne tenke seg å trykke serien, så Bergens Tidende trykket den ukentlig fra 2003 - 2009. Serien har også gått i Fleip og noen andre antologier, dukket opp i diverse bøker, i diverse Powerpoint-presentasjoner (har jeg hørt rykter om), og sannelig gikk den også en periode i bladet Kapital. Jeg har fått mange mailer om serien, en fra ei som jeg senere ble gift med, en fra en som senere ble veilederen min og sørget for at jeg klarte å bli ferdig med hovedfagsoppgaven, og masse som jeg har prøvd å besvare under.

Sommeren 2009 bestemte jeg meg for å tegne litt til, og etter et par år fikk jeg mail fra noen som lurte på om jeg ville være med i bladet Rutetid. Klart det.

Mille fra 2009, 2010, 2011 osv osv

Jeg begynte å tegne serien igjen i 2009. Egentlig hadde jeg aldri trodd at jeg skulle gjøre det, jeg var veldig fornøyd da jeg hadde nådd målet på tusen ruter i 2006. Da var jeg bare _så_ ferdig. Jeg hadde fått barn, og tiden på natta og morrakvisten mellom søvn og pendling ble heller brukt til å sove enn til å tegne. Jeg ble kjent med en veldig hyggelig fyr som heter Nils som lager en lignende og veldig artig serie, og følte et slektskap han tok videre. Jeg for min del konsentrerte mer på å _skrive_ humor, noe jeg ikke har sluttet med eller tenkt å slutte med. I tillegg har jeg de siste månedene begynt å sysle med å lage radio (altså ikke bare å skrive for den), og det tar også litt tid.

I begynnelsen fikk jeg ganske mange spørsmål om "hvorfor sluttet du å tegne", og jeg svarte at jeg var ferdig. Slike spørsmål har det hendt at jeg har fått nå også, men overraskende ofte har spørsmålet ikke vært "hvorfor sluttet du", men heller "det var synd du sluttet" eller "hvorfor begynner du ikke igjen". Folk jeg kjenner, folk jeg ikke kjenner, folk som ikke visste at det var jeg som tegnet, til og med _hjemme_ fikk jeg høre at jeg gjerne kunne begynne å tegne igjen. Noen har gjort mer inntrykk enn andre, spesielt når respekterte folk i humormiljøet har sagt det var synd at jeg sluttet.

Serien min gikk i Pondus fra 2000-2006, og i Bergens Tidende fra 2003-2009. Siste rute sto på trykk i Bergens Tidende i slutten av juni 2009. Da skulle de redusere antallet tegneserier, finanskrise og greier. Okei, den måtte også ramme meg. Så jeg tenkte at jeg i hvert fall kunne avslutte med stil, og tegne litt nytt i anledning slutten. Det viste seg å være ganske gøy, og så var jeg i gang igjen.

Så nå tegner jeg igjen. Jeg vet ikke hvor lenge, hvor ofte eller hvor mange, og jeg merker fortsatt en del av mettheten jeg følte i 2006. I tillegg har jeg blitt pappa igjen, og nå må jeg bare være så ærlig å si at jeg tegner når jeg føler for det. Har jeg tid og overskudd og gjerne et kjedelig seminar tegner jeg og legger ut. Jeg sluttet brått å legge ut ting jeg tegnet våren 2011 nettopp av den grunn. Det føltes som mas, og familiære og huslige sysler tok mer tid. I tillegg følte både jeg og redaktørene i Egmont (som ville ha serien i Rutetid) at det humormessig gikk litt treigt. Jeg tok en pause til, og begynte ikke å tegne igjen før tegneseriefestivalen Raptus skulle gi ut en bok om 22/7. Der ville jeg gjerne være med, og det ble også min måte å takle inntrykkene etter terroraksjonene.

Jeg tegner altså igjen. Og legger ut innimellom. Det at serien har begynt i Rutetid gir meg litt press på å produsere nytt, og samtidig muligheten til å balle ideer med de veldig flinke redaktørene der. Så ja, det blir lagt ut her også, innimellom. Og det er gøy.

Men en ting vil jeg bare ha sagt. Jeg går ikke for å doble. _SÅ_ artig er det ikke...

Knut

Ofte stilte spørsmål:

Hvorfor navnet "Mille"?
Navnet ble til i en periode da alle snakket om det forestående tusenårsskiftet, og er egentlig en blanding av "millennium" og "milde" som i "å du milde". Først i den senere tid ble jeg oppmerksom på hvor vanlig det navnet er som jentenavn også her i landet. Og det blir stadig vanligere, ifølge SSB. Da jeg oppdaterte sidene i mars 2002 var det 156 jenter/kvinner i Norge som hadde Mille som første fornavn, og 74 som hadde det som eneste fornavn. Et knapt år senere (januar 2003) var det økt til 199 som hadde Mille som første fornavn, og 101 som eneste fornavn. Jeg ble oppmerksom på hvor vanlig navnet var da jeg fikk mail fra en av dem. På tross av koblingen til "millennium" har jeg valgt å beholde navnet også etter overgangen både til 2001 og 2004, fordi jeg synes navnet er kort og greit, jeg er lat og det allerede ER navnet på serien. Egentlig er det litt artig å se statistikken for populariteten til jentenavnet. Jeg begynte å tegne i 1998 og gikk i Pondus fra 2000, sjekk hva som skjedde med navnet etter det. Selvfølgelig har det ingen sammenheng, men det er artig for det.

Hva bruker du til å tegne vitsene dine?
Minst mulig. I betydningen: Det er mange tegnere som først og fremst legger stor vekt på penner og splitter og blekk og papir og greier og greier, og det nesten før de begynner å tenke på HVA de skal tegne. Jeg skulle nok på mange måter ønsket at jeg var litt mer nerd på den måten der, men det er jeg dessverre ikke. Jeg begynte å tegne de første Mille-forfader-skissene på linjert journalistblokk med kuletusj, og fikk først etter en tid en viss snøring på hva jeg foretrekker å tegne på. Jeg tegner på et ganske stivt papir, et 200 grams glatt papir som foruten tykkelsen er ganske standard og kjøpt på Binders. Jeg bruker en vanlig trykkblyant og masse viskelær. Jeg tusjer det svarte med et arsenal av Staedler Pigment Liner-tusjer i varierende tykkelser fra 0,05 til 0,8 millimeter, samt bruker penseltusj (Pentel Japan) til svarte felter og ellers innimellom. Jeg har prøvd meg litt frem med å tegne i større format og med mer penseltusj, men det blir liksom ikke helt det samme. Det ville se en anelse rart ut om jeg byttet stil eller plutselig lærte meg å tegne etter 1000 ruter.
Etter at jeg har tusjet, visker jeg ut blyantstrekene (der er det en fordel med stivt papir som er lettere å viske uten at det brettes eller ødelegges), og scanner vitsene. Deretter bruker jeg macen til å flikke på tegningen, sette til tekst (jeg skriver så stygt for hånd at jeg fikk tilsendt en font fra Bladkompaniet med ønske om lykke til), farge vitsen og lage filer til trykkeriet og til nettet.

Liker du Gary Larson?
Ai. Synes det?
Spøk til side, ja. Jeg var helt Larson-fan, men det var egentlig aldri meningen å lage en Larsonsk serie.
Jeg oppdaget Larson i en bokhandel i London tidlig i januar 1990. Der hadde de Far Side Gallery 1 og 2, og så snart jeg så dem var jeg solgt. Frem til omtrent 1995 slukte jeg alt jeg fant av Larson, og var veldig glad da de startet et norsk blad. Men etter hvert hadde jeg ikke tid til å lese så mye tegneserier, så jeg falt av - og sluttet å kjøpe bladene. Etter det har jeg dessverre ikke fått lest så mye av noen serier, og har dessverre Larson-bøkene stablet bort på lager.
Og så, tilfeldigvis, satt jeg noen år senere og skriblet i notatblokka på forelesningene på Blindern. Jeg scannet noen av tegningene og la dem på nettet, og vips ble det en serie av det. I begynnelsen tegnet jeg dem i liggende format for IKKE å lage en Larson-serie, men så fikk jeg en mail fra Bladkompaniet og de ville etter hvert helst ha Larson-formatet. (Fordelen for meg var at jeg fikk bedre betalt, for jeg slapp unna med halvparten av antallet vitser per side - og får like mye betalt.)

Hvordan kan jeg få serien min inn i Pondus/Rutetid?
Send en mail til redaksjonen og presenter deg og serien din. Veldig dyktige og veldig ålreite folk som slett ikke biter. Jeg kan dessverre ikke hjelpe. Det funker faktisk å være aktiv, flere jeg kjenner har kommet seg inn i blader ved å stå på overfor redaktøren. Bladet Rutetid har som MÅL å trykke nye og lovende tegnere.

Kan jeg bruke en av vitsene dine?
Etter forhåndsavtale avhengig av bruk, klart det. Det er bare å spørre.

Kan jeg få en tegning av deg?
Joa, vel, øøøøh, jeg pleier alltid å rote med de greiene der, og så få noe så voldsomt dårlig samvittighet noen måneder senere etter å ha glemt det. Men jeg har ikke noe fanatisk eierforhold til originalene mine, ikke er de så veldig spennende som enkle strektegninger heller.

Kan jeg få akkurat DEN vitsen av deg?
Joa, sikkert, men se svaret foran. Det er i tillegg en hel masse tegninger jeg IKKE har, fordi jeg fikk alt jeg hadde av originaler ødelagt i en vannskade for noen år siden.

Hvorfor så mange linker til tegneserien.no?
Fordi det var noen andre (som også hadde rett til navnet) som registrerte mille.no før Norids regelverk ble endret og det var mulig for meg å søke om det. Jeg satte meg på gjerdet, og fikk det ETTER at jeg hadde sluttet å tegne (første gang).

Hvorfor må du plage verden med så elendige vitser?
Vedtak i styret i borettslaget.

Hvor får du ideene fra?
Aner ikke.

Habla habla:

Mille er et registrert varemerke, reg.nr. 213152. Den dagen denne siden ble oppdatert sist, var det en relativt kald julikveld, skiftende skydekke, noen regnbyger og 12 grader ute. Knut kan kontaktes via kagh at kagh dot no, eller på Twitter. Er det noe du lurer på, bare spør.



Mille er © og ® Knut A.G. Hauge 1998 - 2011. Alle rettigheter forbeholdt. Mille er et registrert varemerke.
Knut kan kontaktes via kagh at kagh no eller Twitter.